El Hierro er en kanariøy som ikke så veldig mange vet om, selv om den en gang var regnet som "verdens ende" - det siste sted på jord før man rakk horisonten hvor havet rant over kanten(!) Ser man på gamle kart vil El Hierro ofte være avtegnet med uttrykket "her er det drager".
El Hierros annet navn, kjælenavnet, er den meridianske øya. Gjennom flere hundre år gikk nemlig nullmeridianen gjennom øya, blant annet for å markere verdens vestligste punkt.
Det undersjøiske vulkanutbruddet like ved El Hierros sørkyst i 2011/2012 forårsaket knapt en krusning i de skandinaviske tabloidavisene - dette til tross for sin nærhet til turistmagnetene på Tenerife og Gran Canaria. Det hele foregår i stillhet ute i Atlanterhavet, ubemerket av de fleste, med unntak av de aller mest nysgjerrige turistene. I første kvartal 2015 tok både Fuerteventura og Lanzarote imot over en million besøkende hver. På Gran Canaria var det nærmere to millioner turister, og på Tenerife to og en halv million besøkende. På El Hierro derimot, var tallet drøyt fem tusen.
Og likevel er det den kanskje mest magiske og sjarmerende av alle Kanariøyene til sammen, og den har også vært et UNESCO biosfærereservat siden 2002.
Hva er et UNESCO biosfærereservat?
For å kunne regnes som et biosfærereservat skal enkelte utvalgte områder kunne vise til at de har en lang og sterk historie i forbindelsen mellom natur og menneske. For en mer utdypende forklaring rundt begrepet kan man lese vår artikkel om Anaga på Tenerife som blir reservat i 2015.
Hvorfor er El Hierro a UNESCO Biosphere Reserve?
El Hierro er den minste, yngste og sannsynligvis også den grønneste av Kanariøyene. Store deler av øya er utmark, dekket med skog bestående av furu og andre eviggrønne løvtrær. Ett av områdene har en av de mest uvanlige samling av trær man finner overalt; en slags sølvfarvet og vridd einer (Sabinas) med uregjerlige, forblåste grener som gir trærne inntrykket av hodet på en heks som har en dårlig hårdag.
Høylandet på El Hierro har mer til felles med det nordlige England enn de tørre landområdene på de mer østlige Kanariøyene - sauene er ulne og gjeterne ser ut til å være harde som granitt. På kysten samarbeider fiskerne med øyas myndigheter om å opprette et marint reservat på La Restinga, hvor de har tatt til seg en langsiktig, bærekraftig tilnærming til dette miljøet. Havet rundt El Hierro har et svært rikt marint liv, som tiltrekker seg dykkere fra hele verden.
Denne respekten for miljøet gjør at det ikke alltid har vært en sympatisk utvikling i landet. Blant annet ble Lanzarotes status som UNESCO Biosfærereservat for noen år siden truet, nettopp fordi politikerne gikk bort fra påleggene nedsatt av den kanariske miljøvisjonæren César Manrique.
El Hierro har imidlertid ikke hvilt på sine laurbær. Å ha status som biosfærereservat er ikke nok for de miljøbevisste øyboerne, som nå også søker om status som geopark. Øya tar også sikte på å være den første i hele verden som er helt selvforsynt med energi, takket være et innovativ hydro-eolic anlegg. I 2015 var det kortere perioder da hele øya ble drevet av enten vind- eller vannkraft.
Som jeg sa, El Hierro er virkelig den grønneste av Kanariøyene, på mer enn én måte.
El Hierro Biosfærereservats høydepunkter
Hvis jeg bare kunne velge tre steder å besøke på El Hierro, så ville det være disse tre:
Sabineskogen – Disse fortryllende, og muligens forheksede, trærne i åsene på den vestre delen av El Hierro simpelthen bare må ses.
Solnedgangen på El Golfo– Mer spesifikt - solnedgangen på El Golfo med en øl på terrassen til det som tidligere var verdens minste hotell på kysten i Las Puntas.
Under vannet – El Hierro er simpelthen det beste stedet å dykke på Kanariøyene.