Plaza de la Alianza
Barrio Santa Cruz (Det Hellige Korsets Kvarteret) ligger i den eldste delen av Sevilla, inne bak bymurene. Det ble bygget av romerne i det 1. århundre f.Kr. Kvarteret har huset byens jøder både i middelalderen og etter den kristne gjenerobringen i 1248, like inntil de ble utvist av Spania med Alhambra-dekretet fra våren 1492.
Kvarteret ligger sentralt i Sevilla, ikke langt fra kongeslottet Reales Alcázares, katedralen og den gamle muren. På grunn av områdets historie, dets plassering og den iboende sjarmen, skjønnheten og atmosfæren i området, er Barrio Santa Cruz et mekka for de mange turister som kommer hit for å oppleve “det virkelige Sevilla", eller enda "det riktige Spania."
Til tross for den store tilstrømmingen av turister, som kan være en anelse overveldende - spesielt på travle helgedager om våren, så er denne delen av Sevilla fortsatt en levende, arbeidende by, og det er et håp om at det vil forbli slik også fremtiden.
Et sjarmerende kvarter med karakter
Avverg det onde øyet
Selv om det er vanskelig å definere hva som er “det riktige Sevilla”, så er der ingen tvil om at Santa Cruz er rikt utstyrt med alle de kvaliteter som gir den besøkende noe mer enn bare en overfladisk opplevelse.
Essensen av områdets karakter ligger i de smale, ofte snodde gatene, som siden grunnleggelsen har tjent to formål; å gi skygge fra sommersolen og å forvirre fiender. Denne måten å bygge opp en by på går helt tilbake til romerne. Siden benyttet og utvidet maurerne også denne måten å planlegge byer på.
De mange små gatene forbinder et vell av mindre torg og plasser, hvor mange nærmest bare er små hager med appelsintrær, palmer eller fontener. Om våren dufter hele området av appelsin, og om sommeren er disse oasene fulle av fargerike blomster. Også de private terrassene og innergårdene (patios) i kvarteret er frodige grønne områder, så hvis du kommer forbi en åpen dør bør du aldri gå glipp av muligheten for å ta en kikk innenfor. Man vet aldri hvilke overraskelser som gjemmer seg der inne.
Plaza Doña Elvira
Det jødiske kvarteret
Barrio Santa Cruz ligger like i nærheten av kongepalasset Reales Alcázares, og det er ikke en tilfeldighet. Slottet ble påbegynt av de mauriske kalifer, og de anså jødene som verdifulle medarbeidere for staten. De hadde ofte gode språklige evner, da de talte flere språk, og de kunne lese og skrive. En del jøder hadde jobb som skatteoppkrevere, hvilket gjorde dem ganske upopulære hos den øvrige befolkning. Hvorfor så også herskerne så det som deres plikt, og ikke minst fordel, å beskytte jødene.
Da Sevilla ble erobret av Fernando den 3. av Castilien i 1248 var den jødiske populasjonen i Sevilla den 2. største i Spania, kun overgått av Toledo. Den kristne kongen valgte imidlertid å adskille det jødiske kvarter fra den resterende nå kristne by, og området ble innhegnet av en høy mur med port.
En liten del av denne muren kan stadig ses på toppen av Calle Fabiola, men det meste av muren ble ødelagt i forbindelse med pogromer i 1391, da en stor kristen folkemengde brøt seg inn i det jødiske kvarter. Over 4000 jøder ble myrdet, og mange eiendommer ble ødelagt. Mange jøder valgte efterfølgende å flykte, eller de "konverterte" til kristendommen.
Området opplevde heretter en lang periode med tilbakegang og forfall. Både på slutten av 1800-tallet og i forbindelse med den spansk/amerikanske verdensutstilling i 1929 ble kvarteret fornyet, og mye av det som i dag oppleves som meget gammelt og autentisk, stammer ofte fra disse to periodene med byfornyelse
På gåtur i kvarteret
Det er svært enkelt å fare vill, eller bli forvirret, når man går rundt i Santa Cruz. Og det har bestemt sin sjarme å fare vill da man så ofte blir overrasket og forbløffet. Det kan til og med anbefales å ha en liten plan for hva man har lyst til å se i området.
Det beste stedet å starte sin rute er Plaza del Triunfo (plassen mellom domkirken og Reales Alcázares) og derfra gå gjennom Patio de Banderas (Flaggenes Gård). I det fjerneste hjørnet av denne plassen finner man et lite smug, Calle Juderia, som muligens er den mest maleriske gaten i Sevilla. Den fører ned forbi den gamle portnerboligen i et smalt kronglete smug med lave buer, som skulle forhindre folk i å komme inn i det jødiske kvarteret på hesteryggen.
Fontene i Calle Juderia
Drei deretter til høyre inn på Calle Agua (Vanngaten). Den går langs den gamle bymuren, og er så oppkalt etter de vannrørene som ligger inne i muren og tidligere leverte vann til slottet Reales Alcázares. Rørene kan ses i den fjerneste enden av gaten.
Den amerikanske forfatteren Washington Irving, som er mest kjent for sin bok om "Alhambras eventyr", bodde i hus nummer to, som i dag har en deilig gårdsplass i skyggen av en vakker bougainvillea. I den samme gaten kan man også være heldig å se en av slottets imponerende påfugler sole seg på muren.
Legenden om Susona
Ta den første veien til venstre ved Calle Agua. Her ligger Calle Susona, som var skueplass for en tragisk fortelling fra de siste dagene jødene var i Sevilla. Susona ben Suson var datter av en velhavende konvertert tidligere jøde (converso). Han følte seg truet av den stadig stigende bølgen av antisemittisme i slutningen av det 15. århundre og valgte å konspirere mot myndighetene. Han ble imidlertid forrådt av sin datter, som var forelsket i en kristen. De sammensvorne ble anholdt av den nyopprettede spanske inkvisisjonen og etterfølgende henrettet.
Susona forlot aldri huset igjen, og i hennes testamente ønsket hun at hennes hode skulle henges ute på husets fasade. Det sies at hodet hang der i over 200 år. I dag er hodet skiftet ut med en keramisk plate som kort forteller legenden på spansk.
Minneplaten for Susona
I den motsatte enden av Calle Susona ligger det sjarmerende lille torget Plaza Doña Elvira, som sies å være fødestedet for Doña Inés de Ulloa. Hun var Don Juan de Tenorios umulige kjærlighet. Han ble kjent som personen bak Don Juan, og i følge legendene var han født på det tilstøtende torget, Plaza de los Venerables.
Med sine brostein, fontener, appelsintrær og flisebelagte benker er Plaza Doña Elvira et av de vakreste torgene i Sevilla. Plaza Venerables er lite, med flere kafeer og tradisjonelle barer, så det er et godt sted for en lille pause. Torget er oppkalt etter hospitalet de Los Venerables Sacerdotes (de ærverdige prestene), som nå er et kunstmuseum.
Fortsett videre ned på Calle Reinoso. Det er en av de smaleste i Sevilla, og nettopp derfor er den kjent som “kyssegaten”. For her kan man nemlig stå på hver sin altan og kysse naboen.
Drei så til høyre for å komme tilbake igjen til Plaza Alfaro som ligger i enden av Calle Agua. Husk å kikke etter vannrørene i muren og det gigantiske fikentreet like innenfor i Murillo-hagen. Gå videre til Plaza Santa Cruz - som er enda en skjønn liten plass.
Her lå tidligere kvarterets sognekirke og enda tidligere en synagoge. Det er i dag ingen synagoger tilbake i Barrio Santa Cruz. Skulpturen av smijern midt på plassen er La Cerrajería. Den sto opprinnelig på hovedgaten Calle Sierpes, men ble senere flyttet til stedet før verdensutstillingen i 1929. Følg Calle Mezquita til Plaza de Los Refinadores, hvor du finner en statue av Don Juan.
Plaza Santa Cruz
Andre steder som også er verd å se er Plaza de La Escuela de Cristo, Plaza Santa Marta og Plaza de La Alianza. Og husk, hvis du farer vill i gatene, så nyt de uventede opplevelsene. Området er ikke større enn at du hurtig finner veien ut igjen. Riktig god fornøyelse!