Min bestefar Alfons begynte å bygge huset i 1932 for å gifte seg med min bestemor Rosita. Steinene til huset er fra elven Fluviá som går gjennom Orfes, som han pleide å hente med kjerra si. Han forklarte oss alltid at om vinteren var disse steinene frosne.

I 1935 giftet besteforeldrene mine seg og kom for å bo i huset, men da krigen brøt ut, endret alt seg. Bestefar Fonsu måtte dra, og bestemor ble alene igjen. Soldatene rekvirerte huset som kaserne for en periode. Da krigen var over, måtte de begynne på nytt igjen. De åpnet et vertshus med kolonialforretning og fôrmølle. Bøndene i området kom med sine vogner og dyr for å proviantere for uken. Her møttes de for å drikke et glass anisette, spille butifarra-pølse og kommentere såingen. Bøndene kom med kurvene sine for å handle.

I 1977 kjøpte foreldrene mine Mas Ferran for å utvide møllen og måtte stenge butikken fordi den ikke lenger var lønnsom.

Familien min fortsatte å bo i Can Fonsu frem til 1996.

Etter noen år og en forsiktig restaurering åpnet vi med stor entusiasme for dere alle sammen.